Nedenfor finner du en liste over de sykdommer og tilstander som omfattes av ordningen. Tannlegen som behandler deg, må fylle ut og underskrive på et eget kravskjema. Du bør derfor ta med deg dette skjemaet når du reiser ut fra Norge for å få tannbehandling.
Refusjonsordningen omfatter ikke behandling som innebærer sykehusinnleggelse.
Tannhelsetjenester etter folketrygdloven § 5-6
Du kan få refusjon for utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege / tannlegespesialist ved følgende tilstander/tilfeller:
- Sjelden medisinsk tilstand
- Leppe – kjeve – ganespalte
- Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller hoderegionen for øvrig
- Infeksjonsforebyggende behandling ved særlige medisinske tilstander
- Sykdommer og anomalier i munn og kjeve
- Periodontitt
- Tannutviklingsforstyrrelser
- Bittanomalier
- Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon
- Hyposalivasjon
- Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer
- Tannskade ved godkjent yrkesskade
- Tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade
- Manglende evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne
Du vil også få refusjon av utgifter til nødvendig forebygging og behandling om du tilhører en av de lovpålagte prioriterte gruppene i tannhelsetjenesteloven:
- Barn og ungdom under 18 år.
- Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon.
- Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie.
- Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret.
Andre grupper som fylkeskommunene har vedtatt å prioritere, omfattes ikke av refusjonsordningen.
Vilkår for stønad
For å få refusjon for utgiftene dine til tannbehandling innenfor EU/EØS-området, må vilkårene som gjelder for tannbehandling mottatt i Norge være oppfylt. Se dekning av utgifter under ”Relatert informasjon”.
Når henvisning er et vilkår i Norge, gjelder dette også for helsehjelp mottatt i et annet EU/EØS-land. Når det gjelder tannbehandling, er det kun vilkår om henvisning ved kjeveortopedisk behandling. I disse tilfellene skal det som hovedregel være gitt henvisning fra tannlege eller tannpleier som praktiserer i Norge.
Tannbehandlingen skal være utført av helsepersonell med gyldig offentlig autorisasjon i det aktuelle landet. Dersom spesialistgodkjenning er et vilkår for å dekke tannbehandling i Norge, gjelder det samme vilkåret for tannbehandlingen i øvrige EU/EØS-land.
Spesialistgodkjenning
I Norge settes det særskilte kompetansekrav til tannleger som utfører bestemte behandlinger for å få stønad. Dette gjelder blant annet implantatbasert protetikk og implantatkirurgi.
For å kunne få stønad til dette i Norge, må både tannlegen som setter inn implantatene (kirurgen) og tannlegen som utfører det protetiske arbeidet, ha en nærmere angitt spesialistgodkjenning.
Skal du kunne få dekket utgifter til kirurgisk innsetting av implantater i et annet EØS-land, kreves det at den som utfører behandlingen har en av de aktuelle spesialitetene. Det er du som må legge fram dokumentasjon på at de som har behandlet deg, har de nødvendige spesialistgodkjenningene.
Det er imidlertid ikke alle EU/EØS-land som har en spesialistgodkjenning innen implantatbasert protetikk. I de tilfellene hvor den aktuelle spesialiteten ikke finnes, kan en tilsvarende spesialistgodkjenning godtas.
Dokumentasjon
Du er selv ansvarlig for å fremskaffe tilstrekkelig dokumentasjon for at alle vilkårene er oppfylt. Du må vedlegge oversettelse av nødvendig dokumentasjon dersom den ikke foreligger på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Oversettelsen skal som hovedregel være utført av statsautorisert translatør. Vilkåret om oversettelse kan frafalles i tilfeller hvor det ikke er behov for oversettelse.
Følgende dokumentasjon kan være nødvendig når du søker om refusjon av utgifter til tannbehandling:
- Røntgenbilder
- Gipsavstøpninger
- Journal
- Dokumentasjon fra lege (ved sykdom)
- Autorisasjons- og spesialistgodkjenning
- Henvisning der dette er et vilkår
I tillegg skal følgende dokumentasjon være vedlagt:
- Originale kvitteringer for alle utgifter.
- Dokumentasjon på at helsetjenestene er betalt.
- Kravskjema utfylt og undertegnet av behandler.
Det er ikke et vilkår at behandleren er tilknyttet den offentlige helsetjenesten i landet hvor du mottar behandling.
Seks måneders frist
Frist for å fremme krav er seks måneder fra behandlingsdato. For tidkrevende tannbehandling som strekker seg over flere ganger, eksempelvis ved større protetisk arbeid, regnes seksmånedersfristen fra siste behandlingsdato.
Kravet må fremsettes på eget skjema. (Se lenker i bunn av artikkelen)
Beregning av stønaden
Stønaden gis etter faste takster avhengig av hvilken behandling som er gitt. Tannlegen står imidlertid fritt til å ha sine egne priser, og et eventuelt mellomlegg mellom tannlegens pris og folketrygdens takster må du dekke selv.
Enkelte grupper er fritatt for egenandeler og får dermed refusjon som tilsvarer taksten.
Takstene som gjaldt på behandlingstidspunktet legges til grunn for refusjonsberegningen.
Egenandeler
Du skal dekke samme egenandel som du ville betalt for tilsvarende behandling i Norge. Eventuell egenandel trekkes fra honorartaksten når refusjonsbeløpet ditt beregnes.
Egenandelen for tannbehandling kan medregnes under frikort til egenandelstak 2.
I tillegg til egenandelen, kan det bli en egenbetaling som er avhengig av hvilken pris tannlegen har satt på tjenesten sin. Dette gjelder også for de gruppene som er fritatt for egenandel. Egenbetalingen kan ikke medregnes i grunnlaget for frikortet.
Du får ikke dekket mer enn dine faktiske tannbehandlingsutgifter.
Betaling i utenlandsk valuta
Når utgiftene dine skal omregnes til norske kroner, legges valutakursen som gjaldt på behandlingstidspunktet til grunn.